Skumanlegg bruker skum som slokkemiddel, ideelt for å bekjempe branner i brennbare væsker, såkalte B-branner, og til en viss grad i A-branner (faste materialer). Skum danner en stabil masse av små, luftfylte bobler som effektivt slokker branner ved å isolere brennbare materialer fra oksygen og redusere varme.
Skum som slokkemiddel består av tre hovedbestanddeler: skumkonsentrat, vann og luft. Disse komponentene kombineres for å danne skumbobler som legger seg som et fuktig, isolerende og ikke-brennbart lag på overflaten av det brennbare materialet eller væsken. Skummet hindrer oksygentilførsel og fordamping, noe som effektivt slokker brannen ved å kvele flammene. Skum virker mekanisk ved å isolere det brennbare materialet fra ilden uten å påvirke forbrenningsprosessen direkte. Vanninnholdet i skummet har også en kjølende effekt, som hjelper til med å slokke brannen raskere.
Når skumanlegget aktiveres, blandes skumkonsentratet med vann og luft for å danne skumbobler. Disse boblene spres over det brennbare materialet eller væsken, danner et beskyttende lag som hindrer oksygen fra å nå brannkilden. Dette kveler flammene og slokker brannen effektivt. Skumkonsentratet inneholder også midler som bidrar til å stabilisere skummet, slik at det holder seg på plass og fortsetter å beskytte mot reantennelse. Vanninnholdet i skummet har en kjølende effekt som hjelper til med å slokke brannen raskere og forhindre varmeutvikling.